Norsk Pelssau

Norsk Pelssau ble godkjent som rase i 1968. Den ble dannet ved krysning av den svenske gotlandssauen og blågrå norsk spælsau. Avlen på den norske pelssauen startet i 1960-årene. Målet med norsk pelssau var å kombinere spælsauen sin gode glans med gotlandssauen's evne til å danne lokk for så å få skinn som kunne brukes til pelsverk. Ullet til pelssauen kalles pelsull, og har en annerledes tekstur enn ull fra Norsk kvit sau.

Her på gården finner du ca. 130 vinterfora pelssau. Fra pelssau produserer vi garn, skinn og kjøtt. 

Gammalnorsk spæl

Den gammelnorske spælsauen stammen fra den gammelnorske sauen, og ble først godkjent som egen rase i 2002. Tilhengerne av denne rasen har siden 1950-tallet hatt som mål å bevare egenskapene til den gamle spælsautypen, uten videre innblanding av gammelnorsk sau eller utviklingen til den morderne kvite spælsauen.

Her på gården finner du ca. 40 vinterfora Gammelnorsk spæl. Fra disse produserer vi kjøtt, men de er best egnet som en god beitepusser som tar godt vare på kulturlandskapet. De er gode mødre og beitedyr som er flinke å holde sammen. Nesten alle våre GNS'er (med flere) reiser på ferie i Sirdal hvert år og koser seg der!

Norsk Kvit Sau (NKS)

Norsk Kvit Sau er med god margin den mest vanlige sauerasen i Norge. Den er som regel hvit i ulla, med lang hale og er nokk den rasen de fleste ser for seg når de tenker på "den norske sauen".  NKS er den tyngste sauerasen vi har i Norge. Den er en krysning mellom de norske rasene med britisk bakgrunn (dalasau, rygjasau, sjeviot og steigar).

Her på gården finner du ca. 30 vinterfora NKS. Av NKS produserer vi kjøtt og klipper ull som blir solgt til videresalg.

Melkekyr

Her på gården er det ca. 10 melkekyr av rasen Norsk Rødt Fe (NRF). Disse kuene produserer melken på gården som blir hentet av melkebilen og sendt videre til produksjon. Disse får også kalver med jevne mellomrom, som igjen brukes som melkekyr og til kjøttproduksjon.

NRF er har siden 1960-tallet vært den dominerende storferasen  i Norge og står for det meste av melke- og kjøttproduksjonen i landet. Rasen ble etablert i 1935. 

Ammekyr 

Ammekyr er kuer som som har kalva og fått i gang melkeproduksjonen. De får så gå med kalvene i en periode før de blir adskilt. Ammekyr er mest brukt blant kjøttfe. 

På gården er det ammekyr  av rasene Angus og Limousin. Disse finner du hovedsakelig beitende enten ved Dvergasteinen og i Sådedalen. Rasen Limousin har sin opprinnelse i Frankrike, og de første dyrene kom til Norge på 1980-tallet. Rasen Angus stammer fra Skottland og ble avlet frem på 1800-tallet. Rasen er id dag blandt verdens mest tallrike kjøttferaser, og du finner den spredt over hele verden! Rasene er typisk som ammeku/kjøttfe-raser.
(Bildene under er kun av rasen limousin) 

Fugler

På gården har vi også høner, ender, gjesser og påfugler. Fra de fleste av disse får vi egg som vi bruker selv. Hønene vi har er av flere forskjellige raser og størrelser, som legger egg i flere forskjellige farger! Vi har høner som ruger ut kyllinger, og av og til starter vi rugemaskinen og klekker ut noen nye tilskudd i løp av året. Vi har også et påfugl-par, en liten flokk mignonender og en liten flokk gjess. Innhegningene er stadig i utvikling og forandring og det er spennende å se hvilke ideer som dukker opp. 

I sauedriften brukes hundene til å gjete. Det er fire hunder på gården av rasen Border Collie. Disse heter Tulla, Tipsy, King og Max. De er en del av familien og lojale medlemmer av arbeidslaget!