Les mer om oss
VERSLAND GARD
Drift og Historie
Versland Gard startet i 1998, og drives av Berit Versland og Ernst Herredsvela. Produksjon av Norsk pelssau er en av satsingsområdene til garden. På garden finner du også andre raser av sau, melkekyr og ammekyr. Våren 2021 kom gardens første ammeku-kalv til verden, og er starten på et nytt og spennende kapittel!
Det vil komme mer info om garden, de som driver den og dens historie om kort tid.
Historie
Versland
Gardsnavnet Versland er det eneste i Rogaland, men i Kvinesdal (Agder) finner man også en gård med samme navn. Versland grenser til Gåsland i vest, Kløgetvedt i nord, Hustoft i nord/nordøst og Apeland i øst/sør/sørvest. Det finnes delte meninger om hvor navnet har sin rot. Noen mener fornavnet (Vers) kommer fra et mannsnavn fra eldre tider som for eksempel de norrøne navnene Vegeirr, Vidrekr eller kanskje Veringr. At det kanskje en gang i tiden har hatt navnet Veringsland?
Andre har ment at fornavnet kan ha kommet av gammel overtro og historier om dverger. Dette grunnet av en stor sten man finner på garden som har navnet Dvergasteinen. Steinen har en særegen form, og om du ser inn under stenen ser du at den er hul og at det er plass til at en voksen mann kan legge seg inni. Sagnene sier at det skal ha bodd dverger inni stenen. Man så da for seg at dette var et dvergehi, såkalt dvergehide, hvor dvergene søkte tilflukt. Det kunne da tenke seg at navnet har sitt opphav fra å området rundt steinen som ble kalt "det landet som dvergasteinen ligg ved". Dermed kan navnet Versland ha kommet fra kallanavnet Dverghidsland, et sted hvor dvergene kunne gjemme seg.
Det finnes flere kulturminner på Versland. På noen av gardene ligger det flere gravhauger fra vikingtiden. Det er funnet en stenslegge i området som ble satt til å være omtrent 4500år gammel! Ellers kan man finne ruiner av gamle gårdsbygg og spor etter tidligere gårdsvirksomhet fra gamledager.
De eldste kjente eierne
Versland var et kirkegods i mellomalderen, og ble et krongods etter reformasjonen (1537). Da svartedauen hadde herjet i landet vårt (fra 1349) lå Versland øde, og ble ikke bosatt på nytt før 1500-tallet. En mann ved navn Knud er den første gardsbrukeren vi kjenner navnet på i denne tiden. I 1660, etter overgangen til eneveldet, solgte Kongen det meste av krongodset i Norge til velstående byborgere. Det var da krongodset Bjerkreim ble solgt til en generaltoll-forvalter i Bergen ved navn Chr. Garmand i 1672. Etterfølgerne til denne mannen solgte Versland-garden til oppsietterne (= forpakterne) Lars Larsson i 1776 og Carl Knudson rundt 1779. Før 1790 var de fleste bøndene på krongodsgårdene i Bjerkreim selveiere. I 1856 bodde det 56 personer på Versland. Det var fem gårdsbruk og småbruk på stedet, det var seks familier som losjerte i hjemmene eller bodde i egne hus på leid eller kjøpt grunn.
Nyere tid
I 1948 var det Tønnes Versland som tok over hjemmebruket sammen med kona Berthe Versland, etter å ha bodd hos Tønnes` bror siden 1941. Da hadde bruket vært i slektas eie siden 1877. I 1951 ble det bygget nytt hus og sauehus på garden. Driftsbygningen ble bygget i 1923, og det gamle huset på garden (bygget i 1850-årene) ble revet. Sønnen til Tønnes, Oddbjørn, tok over garden fra 1.1.1978. I løp av sin tid på garden bygget han et hus nr 2, og det sto nå to hus. Oddbjørn var ugift, og da han døde i 1997, var det niesen Berit Versland og mannen Ernst Herredsvela som tok over gården i 1998, og flyttet hit med to barn som i løp av årene endte som en søskenflokk på tre.
Det er per dags dato Berit og Ernst som driver garden. På garden bor også deres yngste sønn og deres datter med sine barn. Det er folksomt på garden og det yrer av liv og lovende fremtider!